Stay Signed In
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.
Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.
22. april 2007 hadde vi 75års jubileumskonsert på Eberg Skole. Det var faktisk såvidt at vi hadde satt fram nok stoler, for det kom jo bra med folk! Og bra var det. For makan til konsert og makan til skryt hører man sjelden! Det er klart at det er godt å få skryt, men det er ekstra godt når vi vet at det er fortjent. Klokkeklare stemmer, blide fjes og rørbare kropper, en leken pianist som er med på det meste og sterke solister... En maskot som lysmester og som satte en vakker spiss på konserten med stemningsfulle lyskastere... kan en dirigent kreve mer enn det? Selv om vi har hatt en merkelig sesong siden vi starta på i høsten 2006, med ca halvparten av sangerne som møtte på hver øvelse og med massivt, jevnt frafall på grunn av sykdom, jobbing og kursing, så skjerpa alle seg og sang for to på konserten.
Vi åpnet med en velkomstsang, There's No One Like You, dirigenten som sang alene i et rom i kroken med åpen dør, så ingen skjønte hvor stemmen kom fra mens vi tuslet rolig opp og stilte opp på plattene. Sangerne var forberedte og stålsatte seg for ikke å få klump i halsen, de skulle jo synge videre - men flere blant publikum tok til tårene og det er helt greit, så lenge det er gode tårer! Vi gikk videre med Take Me home, Country Road og så ble det Marble Halls firstemt. The Things We Never Did var neste sang på programmet, tett fulgt at Falling In Love With You og deretter Gjetervise - som er det nærmeste ordinær/tradisjonell korsang vi kommer på vårt reportoar. Deretter sang vi vår utgave av Terje Tyslands Takkesang før pianisten Kriss Stemland fyrte opp en rock'n rollutgave. Berit slang på seg skinnjakke og solbriller, og slo ut håret til stor glede for publikum. Hanne Marit fikk roet det ned etterpå med solosang, Kanskje, og så ble det Når Himmelen Faller Ned i duett med dirigenten før vi lurte publikum trill rundt med å annonsere Hallelujah og la alle tro at det var Leonard Cohens versjon. Vi flesket til med Hallelujah fra Israel som vant melodi grand prix i 1979 - før vi med Hanne Marit som solist avsluttet første avdeling med Leonard Cohens Hallelujah. Vi tasset ned mens vi sang TDK-polonesen vår og så ble det kaffe. Etter pausen sang trubadur Leidulf Hafsmo fire-fem sanger og fikk latterboksen i gang hos publikum med treffende vitser. Vi fortsatte 2. avdeling med You Raise Me Up (Berit som solist og med alle versene, takk!), Good Morning Starshine og deretter Love Hurts. Hanne Marit var frampå igjen med Lean On Me. Deretter ble det Bjørnen Balloo sin livsfilosofi fra Jungelboken, Ta Livet Som Det Faller Seg. Vi hyllet syke mannfolk med Varm Kakao, Fjernkontroll Og Fantomet før det ble blomster til både den ene og både den andre :-) Avslutningen var The Last Farewell med hvite lommetørklær å vifte med. Da vi var ferdige måtte vi ta et ekstranummer - vi sto til og med i fare for å måtte ta et nummer til! Men dirigenten mente at det var lurt å la folk gå sultne hjem, for da er det lettere å få dem tilbake neste gang. Og de som var på Eberg, de kommer tilbake. De som dog ikke var der, de gikk glipp av noe stort. Det er ikke våre ord. Det er publikums ord, er det. Dessuten var kakene gode... Flere bilder kommer etterhvert. Av sangerne, altså. Kakene er jo spist opp...
